Trenger frivillige til givende arbeid

- Dersom vi skal oppfylle målet om døgnkontinuerlig beredskap gjennom det meste året, trenger vi nye frivillige, sier nyvalgt leder i korpset Ole Gundersen og Claus Lian til KV.

Ett år

Da det ble klart at Redningsselskapet ønsket å stasjonerte en redningsskøyte i Kragerø, ble det tatt initiativ til å dannet et lokalt sjøredningskorps. Korpset fikk navnet Telemark sjøredningskorps. Korpsets første leder var Jan Einar Johansen.

I juni i fjor ble «Uni Kragerø» døpt under stor festivitas og enormt publikumsoppbud. Båten hadde byggenummer 143 og var Redningsselskapets første i bergesenklassen.

«Uni Kragerø» skal bidra til å gjøre en av Norges mest trafikkerte skjærgårder og leder enda mer trygg for sjøfarende.

De første månedene etter at redningsskøyta ble tatt i bruk, ble mye tid brukt til å gjøre seg kjent med båten og gjennomføre ulike typer redningsøvelser. Først fra påsketider i år har «Uni Kragerø» vært fullt operativ.

– Vi var veldig glad da Redningsselskapet i fjor valgte Kragerø som vertskommune for den nye redningsskøyta. Etableringen har bidratt til å skape mer aktivitet, mener Gundersen og Lian.

De aller fleste av de frivillige i Telemark sjøredningskorps er naturligvis bosatt i Kragerø, men det er også frivillige bosatt utenfor kommunen, i Risør, Langesund, Brevik, Porsgrunn og Skien.

– De kommer til Kragerø for å ta sin del av de frivillige vaktene, forteller Ole Gundersen.

I hele nsommer har båten vært bemannet med fullt mannskap gjennom. Det betyr 24 timers døgnvakt på tre (fire) personer. Mannskapet velger selv når det passer og via nettet setter de seg opp på vaktlista.

– Vi kommer til å gå bort fra døgnberedskap et stykke ut i august. Da vil det bli etablert 17-7-vakter. Fra klokken 17 om ettermiddagen til klokken 07 dagen etter. Men man behøver slett ikke bli sittende i korpslokalene på brygga om man ikke ønsker. Vi har en utrykningstid på 30 minutter slik at folk bosatt i Kragerø faktisk kan være hjemme når alarmen går og likevel rekke til redningsskøyta med god margin, forklarer Ole Gundersen.

50 oppdrag

Nye frivillige må regne med mye opplæring i starten. Det holdes ulike typer kurs, både i Kragerø og i Stavern. Samtidig som man får grundig opplæring i førstehjelp, redningsarbeid, VHF, sikkerhet, båtfører og andre tilliggende aktiviteter, så blir man en del av et godt sosialt miljø.

– Vi legger ikke skjul på at miljøet er knallgodt og man kommer virkelig med i en solid kameratgjeng, påpeker Claus Lian.

– Også får man lov til å kjøre skøyta, legger Gundersen smilende til.

Inntil nå har sjøredningskorpset vært forskånet fra å bidra i alvorlige hendelser på sjøen.

– Siden vi ble fullt operative har vi deltatt i cirka 50 operasjoner, men de aller fleste av disse har vært ganske uskyldige. Det har oftest gått i slep, men vi har også deltatt i søk og har bistått i redningsaksjoner, sist ved Risør i forrige uke, fortsetter Ole Gundersen.

Det frivillige mannskapet i sjøredningskorpset har stor betydning for sikkerheten og beredskapen langs hele norskekysten. En rekke steder har Redningsselskapet fast stasjonerte skøyter med fast ansatt mannskap. Men likevel er dette ikke nok. Frivillighet som mye av det norske samfunnet er bygget opp omkring, er ofte hjørnesteiner.

Nå trenger Telemark sjøredningskorps 20–30 nye frivillige, gjerne unge, som vil bidra i et spennende, lærerikt og givende arbeid.