Laksen tilbake etter 300 år

For 300 år siden og mer var laksen en svært viktig ressurs i Kragerøvassdraget fra Kilsfjorden og til langt oppover i Drangedal og Tørdal. Ja, helt tilbake til 1368 finnes det dokumentasjon om hvor viktig laksen var i Drangedal før dambyggingen og sagbrukene nedover i vassdraget satte en effektiv stopper for denne ettertraktede fisken utover på 1600-tallet, ifølge bygdeboka til Olav Sannes.

Felles løft

Nå har Sannidal skogeierlag tatt utspillet mot Drangedal og fått i gang en storstilt dugnad. Første skritt er å få gjort en skikkelig utredning om hvor økonomisk gunstig laksen kan være å gjeninnføre. 200 000 kroner ble lagt på bordet for å finansiere oppdraget forskere fra NINA: Norsk institutt for naturanalyse, skal gjøre denne vinteren.
Sannidal skogeierlag og elveoppsitterne ga 50 000 kroner og innspill til skogeierlagene i Drangedal; med Norskog og Drangedal Skogeierlag, lokalbanken og en rekke firmaer og privatpersoner rundt Toke, helt opp til Gautefall, til å bidra med det samme, og vel så det. Likeså begge Vestmar-kommunene spyttet i spleiselaget med 50 000 kroner, samt fosse-eieren Skagerak energi samme sum.

Opp i alle kroker

I tre dager denne uka har skogeierlagslederne i Drangedal, med Per Rinde fra Norskog og Jon Bjørn Bergane fra Drangedal skogeierlag, loset forsker Roar Lund fra NINA rundt i hele Kragerøvassdraget. Det startet fra saltvannskysten i Kilsfjorden til lengst opp i hver eneste krok av Kragerøvassdraget i Drangedal.
- Vi er bedt om å foreta en utredning om hva det vil koste og hva en vil tjene på å få etablert en laksestamme igjen i vassdraget, forteller Roar Lund, uten å ville antyde det minst om hva han umiddelbart tenker om prosjektet.
- Det skal vi regne på, sier han.

Tap og gevinst

- Det er mange forhold som vil påvirke om vi kan innføre laksen i Sannidal og Kragerø, sier Lund.
- Det blir trolig en politisk behandling på høyt nivå, men også miljøvernmyndighetene i fylket, og trolig også sentralt vil ta stilling til slike spørsmål. Så er det regnestykket med kostnader knyttet til bygging av laksetrapper, tap av produksjonsvann til kraftverkene, gevinst av rekreasjonsmuligheter for laksefiskere og annen næring knyttet til laksen, samt en rekke små og store forhold, antyder Strand.

Størst produksjon i Drangedal

- Bygges laksetrapper, vil også sjø-ørreten komme opp i vassdraget. Det kan åpne for nye og i dag helt uante forhold, fortsetter Lund, som sier at det er sjeldent at forskere får muligheten og oppdrag om å vurdere å gjeninnføre laks i et vassdrag hvor den har vært for 300 år siden.
Med på rundturen i Kragerøvassdragets mange forgreininger har vært Per Rinde og Jon Bjørn Bergane. Per Rinde forteller at hele 70 - 80 prosent av gyteproduksjonen av laks trolig ligger i Toke og vassdragene ovenfor. Her er mange gyteelver, mens nedenfor Kammerfoss er mye ødelagt av forurensing og utslipp fra gamle sagbruk.
- Det er likevel en lang vei å gå, men vi vil nå utrede og få konkrete tall på bordet hva det vil koste og hva det vil gavne å få laksen tilbake der den en gang hørte naturlig hjemme, sier Rinde.

Den naturlige fauna

- Vi skal i denne forbindelse huske på at det foreligger en internasjonal laksekonvensjon, NASCO, hvor Norge har forpliktet seg til å ta vare på den naturlig villaksen i vassdragene rundt Atlanteren, sier Lund.
- Opprinnelig var laksen en del av den naturlige faunaen i Drangedal, fortsetter Roar Lund, men understreker at nå skal et team fra NINA gjøre regnestykkene, og så får en se svaret på ettervinteren 2006. Det vil kunne avgjøre en del av veien videre. Går det dårlig, vil laksen stoppe innerst i Kilsfjorden, som nå. Går det best, vil laksetrappene kunne føre laksen langt oppover Drangedal. Foreløpige undersøkelser tyder på at de beste gyteelvene er ved Heldøla, strekningen mellom Tørnes og Singusdal i Kjosen, samt fra Løyte til Gautefall i Fjellgårdselva. Stopp blir det uansett innunder den 20 meter høye Kjerringfossen ved Gautefallgårdene.
Så vil tida vise hva svaret vil bli.