– Det beste som har skjedd oss

Debatten om varmebua som åpnet før jul har rast i KVs spalter. Innleggene har vært mange, både for og imot.



– Ikke «rusbu»

KV har besøkt varmebua for å høre brukernes mening, og ble tatt varmt imot, men måtte love en ting.

– Ikke kall brakka for rusbu, dette er en varmebu. Et sted vi kan komme sammen. Være sosiale. Ensomhet er en grusom ting. Det er nok av dem som sitter hjemme alene og drikker. Vi drikker også, men her kan vi sitter sammen og prate med hverandre.

Fem voksne karer sitter i Varmebua den dagen KV er innom. De kan fortelle at på det meste har det vært 12 personer inne på en gang.

– Men da var det trangt.

Årets vinter

– Hvordan har årets vinter i forhold til i fjor?

– Sist vinter satt vi rundt omkring og forsøkte å finne ly for vinden. Av og til satt vi i ventebua ved jernbanen. Det var ikke hyggelig verken for oss eller de som ventet på bussen. Det er ikke moro å sitte der og drikke hvis noen i familien forbi. Det smerter oss like mye som andre. Denne vinteren har vært helt annerledes. Nå har vi et varmt sted å være.

– Hva gjør dere her?

– Vi prater sammen. Diskuterer hverdagslige ting sånn som alle andre gjør og vi tar oss en dram. En ting skal du vite, diskusjonene kan gå høyt, men det har aldri vært bråk her.

Ikke narkotika

– Har det foregått handel med narkotika?

– Kors på halsen, aldri!

Det er Arnt Aatangen som fører ordet. Han nyter stor respekt i venneflokken.

– Det har ikke vært en eneste sprøyte her og ikke vil vi se sånt heller.

– Kommer unge folk hit?

– Aldri. De yngste som vanker her er langt oppe i 20-årene. Skulle noen begynne å tulle med narkotika, mister vi tilbudet. Vi har det så bra. Sofa, stoler, bord og kjøleskap og så varmen da.

– Dette er Syden for oss.

Drømmer

– Hva drømmer dere om?

Det blir stille og de kikker på hverandre.

– Min drøm er å kunne slutte å drikke. Å komme seg ut av dette triste livet.

Trond Hansen blir alvorlig og stirrer ned i gulvet.

– Dette er ikke noe liv, hvisker han.

– Her er det lov å gråte, sier Arnt Aatangen og trøster kameraten.

– Grensen mellom gråt og latter er liten. Vi er mennesker vi også skjønner du, sier Arnt utdypende.

– Det er nervene, fortsetter Trond.

– Men det er så godt å være her sammen med dere. Alternativet er å sitte hjemme alene og drikke.

– Mange sitter alene her i Kragerø. Vi har i varmebua har et fellesskap og vi prøver å ta vare på hverandre. Men det er et sota liv, sier Arnt ettertenksomt.

Prøve på nytt

– Ingen ting ville gledet oss mer enn om noen kunne komme seg ut av denne onde sirkelen. Vi støtter og oppmuntrer alle som forsøker å slutte å drikke. Nå skal Alf gjøre noe med livet sitt og vi håper inderlig at han lykkes.

– Vi støtter deg 100 prosent, Alf, skyter Petter Hansen inn.

Det er han som oftest holder humøret oppe.

– Jeg er inne i en rød periode skjønner du, sier Petter lurt og skåler.

– Dette er druesaft.

Gutta i bua forteller at det går mest på øl og bitter.

– Original bitter er bra. Rene medisinen og så er den god for magen.

Besøk

En og annen kjenning banker på. Stikker hodet inn, hilser, prater litt og går videre.

En syklist komme kjørende. Det er Thore Sveberg og stemningen i brakka stiger.

– Thore er vår beste venn. Hadde det ikke vært for ham, hadde vi sittet ute i vinter ogs. Det kan være kaldt, spesielt når det blåser smådjevler. Denne varmebua har gitt oss livskvalitet.

Det blir laget plass i sofaen da kunstneren gjør sin entre.

– Du må være om deg og for seg for å få noe i seg og på seg, kommer det filosofisk fra Petter som har vært stille en liten stund.

– Ordtaket husker jeg fra min bestefar.

Skriver tull

– Hvordan reagerer dere på det negative som har blitt skrevet om denne varmebua?

Det blir stille en kort stund.

– De som er imot varmebua vet ikke hva de snakker om. Alt tullet om at varmebua er en arena for salg, bruk og kjøp av narkotika. Hvor har de det fra? Ikke fra oss og ikke fra noen andre som har vært her heller. Varmebua er for oss en viktig sosial møteplass. Vi har ikke andre steder vi kan være og vi gjør ingen fortred. Hvis noen lurer på hvordan vi har det, så kom innom og hils på. Det ville bare være koselig.

De forteller om et uventet besøk for en tid siden.

– Det kom fem damer forbi. De var ute og mosjonerte. Vi inviterte damene inn og det ble riktig så hyggelig. Vi har ingen ting å skjule.

– Hvordan vil dere beskrive miljøet i varmebua?

– Det kan jeg svare på, sier Petter.

– Dette er en syklubb for oss som liker øl.

– Ikke hør på han, sier de andre.

– Noen strikker, andre drikker og vi koser oss. Det er vel lov å spøke litt?