Vårt og stort

innlegg

Jeg våger en påstand: Aldri har så mange mennesker i gjennomvåte "oljehyrer" sittet så stille på vonde og harde trebenker i pøsregn inne i et telt! (I alle fall ikke på Skåtøy). Vi gikk ut av teltet med den sjeldne følelsen av å ha vært med på noe stort. Hadde tørka opp, bortsett fra i øyekroken. Økland spilte og Falkeid leste så gledestårer pipla fram. Det handla om vennskap, bestefarsrollen, Pablo Neruda, rennende vann og horisonter av alle slag. "Skal du på den forestillingen for spesielt interesserte?", spurte en meg. "Ja, jeg skal. Har lest Falkeid siden 1962, han er utgitt i 19 land, så det er mange av oss".

Begivenheten sitter ennå i ryggmargen. Økland spilte på fire ulike feler så folk ikke klappa en gang. De ville ikke ødelegge stemninga! Og ingen dikter kan skrive bedre om medmenneskelighet enn Kolbein Falkeid. Så har han også opplevd å miste ei datter altfor tidlig. Sidemannen min hadde vært klassevenninne med Helga. Kom for å høre, lot gjestene sitte aleine. Så viktig og stor var nemlig denne opptredenen. Vil gjøre som Falkeid: Takke Skåtøyfolka for at de fikk til dette. De som ikke var der gikk glipp av noe uforglemmelig. Takk og takk.

Hannemor Klausen

Publisert torsdag 19. juli 2007 kl. 00:00.
Sist oppdatert torsdag 19. juli 2007 kl. 00:00.