Mindre barnefattigdom i Kragerø: også et spørsmål om politisk vilje

debatt

I møte i hovedutvalg for læring og utvikling 19. januar ble «handlingsplan mot barnefattigdom» drøftet. Det ble fattet vedtak om en rekke isolert sett positive tiltak som skal gjøre det lettere for barn å være fattig i Kragerø – men det ble ikke fokusert på hvordan man skal bringe familier og barn ut av fattigdommen. Skal man være litt spissformulert, kan man si at planen og vedtakene pynter litt på situasjonen som eksisterer. Men intet forebyggende eller avvergende sies eller skjer i forhold til det sørgelige faktum at det er 300 barn i Kragerø som er fattige.

Som et første tiltak som kunne løfte i det minste noen barn ut av fattigdommen, foreslo undertegnede at man ikke lenger skal trekke barnetrygden fra sosialhjelpsbeløpene når man gjør utbetalinger til de som trenger det. Dette ut fra det faktum at 200 av i alt 300 fattige barn i Kragerø tilhører familier som mottar sosialhjelp – og ut fra barnetrygdens egentlige hensikt: å bidra til at familier kan håndtere de ekstra økonomiske behovene som det å ha barn skaper.

Mange av hovedutvalgsmedlemmene uttalte seg positivt om innholdet i forslaget, men flere, blant annet hovedutvalgslederen, var usikre på om det var lovgrunnlag for å trekke barnetrygden fra sosialhjelpssatsene. Det hjalp ikke at jeg argumenterte med at tilsvarende forslag var fremmet under mange tidligere budsjettdebatter, uten at de da var karakterisert som «kanskje ulovlige». Forslaget mitt fikk til slutt støtte fra bare to av i alt ni utvalgsmedlemmer: fra undertegnede og fra en Ap-representant.

Jeg har etter møtet fått bekrefta at kommunen er suveren til å fastsette nivået på sosiale ytelser – ingen lovregler påbyr fratrekk av barnetrygden på sosialhjelpssatsene. Den formelle innvendingen mot forslaget er dermed vekk.

Prislappen på gjennomføring av forslaget mitt vil kunne beløpe seg til to-tre millioner kroner per år (stipulert slik: barnetrygd per barn cirka kroner 1000 per måned, ganger 12 måneder ganger 200 barn = 2,4 millioner kroner). Dette må sies å være en meget lav sum for å kunne løfte mange barn ut av den sterkt stigmatiserende livssituasjonen som det å være fattig er.

Rødt Kragerø vil, sammen med andre politikere som vil gjøre noe reelt for at barn skal slippe å leve under en nedverdigende fattigdomssituasjon, ta opp denne saken under behandlingen av første tertialrapport for kommunen. Hvis man virkelig vil gjøre noe med barnefattigdommen i Kragerø, er det mulig å finne to-tre millioner kroner – innenfor et budsjett på over en halv milliard kroner. Parallelt med at kommunen gir noe bedre kår for de familiene som er fattige, må det selvsagt jobbes videre fra Nav sin side med å skaffe familieforsørgerne vanlige inntektsmuligheter.

Olav A. Drevland

Rødt Kragerø