Kulturhus – dobbelt så dyrt?

debatt

Økonomi er jo hovedproblemet med å stable et kulturhus på beina. Finanskomiteen for planleggingen av Kulturhuset innrømmer at den anslår både kostnader og inntekter på et løst grunnlag. Det virker som om de både har overvurdert inntektene og undervurdert kostnadene. Jeg vil derfor gjerne stille noen spørsmål, og begrunne dem etterpå.





Spørsmål til finanskomiteen

1) Hvorfor skal Kragerø få 40 mill i offentlig støtte, mens andre får under 10?

2) Hvordan har man kommet fra til en kostnad på bare 112 mill kroner?

Mer i detaljer:

3) Hva er vurderingen av grunnforhold i kostnadsoverslaget?

4) Hvorfor er kostnadene for omgivelsene ikke tatt med?

5) Hvilken byggekostnadstigning har man anslått?

6) Er det beregnet økte kostnader av strengere byggeforskrifter?

7) Hvorfor runder man av kostnadene nedover?

Og dermed:

8) Hva er anslaget for årlige totalutgifter?

9) Hvordan passer dette med anslaget på årlige inntekter på 3,6 millioner?





Hvor var fakta – i 2007?

Jeg har savnet mer konkrete fakta i debatten om kulturhus i Kragerø. Kragerø kommunes brukerrapport fra mai 2007, burde gitt en oversikt for flere viktige forhold i kommunen: Hva man i dag har, trenger, ønsker eller makter – f.eks. dagens lokaler i forhold til dagens aktiviteter, befolkningens størrelse, sammensetning, inntekt og bosetting.

Brukerrapporten burde også gitt en systematisk undersøkelse av erfaringene til foreningene og lagene i kommunene med kulturhus? Hvordan gikk det? Av erfaring vet jeg at erfaringene både er bra og dårlige med kulturhus. Da trengs det en avveining.





Finanskomiteens vedlegg – i 2010

Tallmaterialet i det generelle saksframlegget (for kommunestyremøtet 18. februar i år) er en kort skjematisk oversikt over kommunens mulige inntekter fra eiendomssalg, samt over infrastrukturkostnader i Kirkebuktaområdet.

Vedlegget fra finanskomiteen er mer detaljert. Antakelsene om kostnader og mulige inntekter, er i stor grad kopiert fra Ørland kulturhus.







Flere forhold undrer meg

– Den faste finanskomiteen for kulturhuset har ingen deltakere med bakgrunn fra økonomi eller prosjektering ....

– Det vurderes ikke om kostnadsantakelsene passer for Kragerø.

– En rekke antakelser om inntekter og kostnader er ikke grunngitt på en skikkelig måte. Hvordan har tallene framkommet?

– Kroneverdien er ikke spesifisert: Prisstigning gir svært stor forskjell i beregnet kostnad. Siden dette ikke oppgis får vi gå ut fra at det er regnet i dagens (2010) kroneverdi, og ikke i ferdigstillingsåret 2016.





Hvor store inntekter og

tilskudd?

Kanskje får man – slik man har regnet med – tilsagn om 40 mill fra Kulturdepartementet og fylkeskommune, samt 5 mill for kinobygget. Men hvorfor skal Kragerø få hele 40 mill? Fordi Mandal har fått tilsagn om det? Til sammenlikning fikk Oppegård kommune bare 5 + 2,5 mill....

Finanskomiteen gir ikke detaljer for hvordan de enkelte "realistiske" inntektspostene er beregnet: "Med økte inntekter og husleiebesparelser er det realistisk med inntekter/besparelser på til sammen kr 3,600,000.-."

Og hvor er Kragerøs anslag for årlige totalutgifter? (Både bygging og drift). Lier kommune har beregnet sine årlige utgifter til 7,5 millioner – for et bygg på 4 700 kvadratmeter La oss anta at Kragerø da ville komme ut med tilsvarende mindre utgifter for et 15 prosent mindre bygg – rundt 6,1 millioner. Det er 2, 5 over anslåtte inntekter på 3, 6 millioner. Hvordan dekkes det underskuddet?





Avrunding nedover ...

Finanskomiteen anslår kostnaden slik: "Ved en stipulert byggekostnad – j.fr prisene fra Ørland og de Kragerø kommune forholder seg til i dag – på kr 112,000,000.- vil kommunens andel av finanskostnadene ligge på mellom 60 og 80 mill kroner."

Offentlige tilskudd og salg av kino anslår finanskomiteen til 40 + 5 mill. Netto blir det da kostnaden 112 – 45 = 77 mill. Som vi ser i sitatet over, runder finanskomiteen dette av NEDOVER til "mellom 60 og 80 mill kroner". – Men å undervurdere kostnader er en slem sport for å få prosjekter gjennom. Etterkommerne må slite med regningen ....





Hvor er merkostnadene?

I Rådmannens vedlegg framkommer det at kostnader for infrastruktur og opparbeiding av området vil gi en netto 26,5 mill i merkostnad utover et kulturhus, som altså kostet 90 millioner for 5 år siden på Ørland. Hvorfor opplyser da finanskomiteen at bygget bare vil koste 112 millioner?

Kulturhuset på Ørland ble antakelig godkjent bygget rundt 2002. Det har kommet og vil komme strengere byggeforskrifter – også i 2010. Dette vil gi økte kostnader for et kulturhus i Kragerø. Hvordan har finanskomiteen vurdert disse merkostnadene?





Hva med kostnadsstigning?

Hvis vi beregner prisen i ferdigstillingsåret 2016 og bruker 5 prosent kostnadsstigning per år blir kostnadene i stedet 154 mill kroner. Bare i 2007 økte byggekostnadene nær 13 prosent (iflg. Kommunenes Sentralforbund).

Legger vi til 26,5 millionene i områdekostnad, pluss kostnadsstigning, blir totalregningen på rundt 190 mill. Det vil gi Kragerøs kommune en belastning på 145 mill (190 minus 45 i inntekter), altså det dobbelte av hva finanskomiteen anslår.





Renter og usikkerhet

Finanskomiteen tilråder at man på lang sikt antar 5 prosent rente for nedbetaling av et lån for kulturhuset. Norges Bank varslet nylig at boligrenter kan stige til 8 prosent i løpet av noen få år. Er 5 prosent derfor realistisk?

Et siste poeng. Finanssituasjonen i Europa er ustabil. Arbeidsplasser og skatteinntekter er derfor truet i årene framover. Å sette seg i gjeld i en slik situasjon er å spille høyt, men mindre man er sikker på at det er et lønnsomt prosjekt. Kulturhus-entusiastene har derfor et særlig ansvar for å vise at det er lønnsomt og finne inntektskilder.

Arno Mong Daastøl