Kragerø – den barneUvennlige byen ...

debatt

Dette høres kanskje drøyt ut, men summen av mange små og noen store ting levner ingen tvil; denne byen er barneUvennlig. Kanskje har den alltid vært det?

Jeg, som innflytter til denne perlen langs vår sørlige kyst, kan ikke si så mye om historien, men resultatet er nå uansett det samme; Kragerø har blitt en barneUvennlig by! Oppleves den slik av alle, både de som bor her og de som besøker den? Ja, det tror jeg den til tider gjør, spesielt for familier med barn.

Dette er byen som i stedet for å bygge lekeplass i sentrum, der det var satt av plass for barn og unge, var så opptatt av kunstnerimaget sitt, at den inngikk et kompromiss. Den bygde en skulptur som, etter sigende, skulle ivareta barns leke- og utforskertrang samt forskjønne bybildet (noe som trolig var det viktigste). At den i dag ikke gjør noen av delene og i tillegg er blitt beplantet med noe av det mest barneUvennlige vi kan tenke oss; nyperoser, er nok for mange foreldre ikke en overraskelse. Nå får poden risp og sår, i tillegg til at han blir våt og kan slå seg halvt i hjel på betongen … men i disse tiders klima for barneUvennlighet, er dette bare å regne som en parentes.

De store tingene, som politikernes beslutningsvegring om å bygge sentrumsbarnehage og mulig nedleggelse av de to eneste ungdomsklubbene i kommunen, toppes bare av de høytflygende diskusjonene om hvor mye vi kan spare på skolestrukturen.

Nei, det er nok ikke fritt for at enhver barnefamilie som ser for seg å flytte til Kragerø og som «googler» ordene barnehage og skole, vil tenke seg om et par ganger.

Og godt er det! For ifølge politikernes defensive prognoser, så skal jo elevtallet i kommunen drastisk ned de neste årene. At det da skal komme innflyttere hit og forkludre tallmaterialet, er jo ikke noe man ønsker? Da er det nok best å fortsette ned den barneUvennlige veien; der det knapt nok finnes lekeplasser utenom skolene (og de skal man jo helst legge ned). Der du burde legge inn en lottokupong hvis du er så heldig å få barnehageplass i nærheten av der du bor, og der barn går i så store skoleklasser at de må gå med navnelapper de første fem årene. I tillegg må de lære seg den nye leken «sild i tønne» som blir en stor hit i friminuttene. Dette er selvfølgelig forutsatt at de i det hele tatt klarer å komme seg velberget til skolen, på de heller farefulle skoleveiene i distriktet.

Jeg setter nok ting litt på spissen, og deler av teksten kunne vært hentet ut fra et ironisk nummer om lokalpolitikk i en av årets sommerrevyer, men i det hele og fulle, er det dessverre ingenting av det ovennevnte som ikke er sant.

Dette er virkeligheten! Velger våre politikere i kveld å fortsette på den barneUvennlige kursen, både når det gjelder skolestruktur og barnehager, er jeg redd for at vi til slutt vil ende opp med en by for kunstnere, de godt voksne og sommerturister uten barn. Jeg har absolutt ikke noe negativt å si om dem og ønsker dem hjertelig velkommen, men jeg tviler på at en kommune uten et variert mangfold av innbyggere vil være bærekraftig i det lange løp, så derfor:

Kjære lokalpolitikere i Kragerø, tenk dere godt om før dere avgir stemmene deres i kveld. Vei for og imot med både hjerte, hjerne og fornuft (ikke bare med kommunens lommebok). Tenk over hva det vil si å være politiker i det som nå kanskje er og vil forbli Norges første barneUvennlige by. Tror nok det vil ha like dårlig innvirkning på cv-en og det politiske ettermælet deres som en eventuell inngang på Robek-lista.

Som lærerne sier på eksamensdagen: «Nå har vi forberedt dere så godt vi kan,

– lykke til!»

Lotte Spilhaug Iversen