Kirkebukta: Mangfold – innen visse grenser?

debatt

Da bygningsrådet før jul behandlet Kragerø Utvikling sin søknad om å få godkjent bebyggelsesplan for deler av Kirkebukta, gjorde rådet vedtak om at det ønsket alternative planer og tegninger for vurdering. Til grunn for et slikt vedtak lå en oppfatning av de framlagte planene og tegningene som ikke umiddelbart akseptable. Bakgrunnen for det igjen, var at de framlagte planene og tegningene ble betraktet å være på kant med reguleringsplanens bestemmelse om at bebyggelsen i Kirkebukta skal være i samsvar med Kragerøs særpreg.

Utbyggerne oppfatter selvsagt at størrelsen og utseendet til de fem omsøkte er innenfor reguleringsplanens utsagn om å bygge i samsvar med Kragerøs særpreg, mens bygningsrådet ikke synes å mene det. Spørsmålet blir da: Hva er det som er Kragerøs særpreg, som bebyggelsen i Kirkebukta skal harmonere med?

Søknadspapirene fra Kragerø Utvikling legger til rette for en oppfatning av Kragerø som en småby preget av mangfold. Oppfatningen belegges med eksempler og bilder av bygninger av svært ulik størrelse og utseende (Leserinnlegg i lokalavisene fra Per Kr. Nilsen og Torstein Axelsen virker også å ha dette som hovedbudskap: Kragerøs særpreg er mangfold i størrelse og utseende).

Slik undertegnede ser det, har Kragerø Utvikling (og Nilsen og Axelsen) bare delvis rett: Det bygningsmessige mangfoldet er typisk for Kragerø – men det er stort sett et mangfold innenfor visse grenser. Disse grensene består i at Kragerøs sentrale bebyggelse stort sett er i småskalastørrelse. Blokkbebyggelse er sjeldenheter, det er et mangfold av forholdsvis små hus, ganske så uregelmessig plassert, som er Kragerøs særpreg. Dette synspunktet understøttes av det bildet i søknadspapirene som viser de omsøkte blokkene innplassert i Kirkebukta: Bakenfor og på begge sider av blokkene ligger en mangfoldig bebyggelse, hus med forskjellig utseende og med svært uregelmessig plassering, stort sett i småskalaformat.

Under debattene om Skrubben og om reguleringsplanen for Kirkebukta, ble den småhusskalaen som preger byen vår, benevnt Kragerømålestokken. Slik undertegnede ser det, støter Kragerø Utvikling sine planer og tegninger an mot denne: Blokkene som tenkes bygd i Kirkebukta, er altfor ensartete hva angår utseende, de er oppstilte på rad og rekke – nærmest i militær orden, og de er altfor voluminøse og høye, der de er tenkt å ligge i sjøkanten.

Bebyggelsen som Kragerø Utvikling ønsker i Kirkebukta, kunne vært plassert i – eller vært hentet fra – hvilken som helst sydlandsk badeby: Så godt som ingenting er gjenkjennelig som typisk for Kragerø. Svært mange, inkludert bygningsrådet, reagerer derfor negativt på de planene og tegningene som er presenterte til nå. Det forventes alternativer som i langt større grad enn nå tar hensyn til byens særpreg, Kragerømålestokken.

Olav A. Drevland, Rødt Kragerø