"Jentene på Toten"

debatt



Snart er det filosofifestival igjen i Kragerø. Temaet i år er "Tro og vite". Jeg antar at med "tro" menes religiøs tro eller livssyn og med "vite" vitenskapelige fakta eller "Sannhet". Hva vi tror eller vet om noe virker bestemmende for våre holdninger til det meste, alt fra menneskesyn, livssyn, samfunnssyn og politikk, og hva vi tror på. Vi må hele tiden velge. Og ta ansvar for våre valg!

NRK-programmene "Hjernevask" og "Jentene på Toten" har ført til mye debatt rundt problematikken "arv og miljø" eller arv versus miljø. Hva vet vi og hva tror vi om forholdet mellom gener og biologi på den ene siden og "miljøet" på den andre, var temaet. Vi står her overfor så komplekse forskningsmessige problemstillinger at jeg lar den siden av saken ligge.

Det jeg vet er at et dominerende biologisk menneskesyn kan føre til rasisme, sexisme, klasseisme, fascisme og etnosentrisme. Alle disse "ismene" betyr nemlig en over- og underordning av mennesket, biologisk, sosialt, økonomisk og kulturelt. Det strider mot mitt menneskesyn, livssyn og samfunnssyn.

At "Jentene på Toten" motbeviser Harald Eias biologistiske agenda, er forresten åpenbart. Her ble vi presentert for biologisk sett fullt utrustede menn som "føler" seg som kvinner. Hvordan kan en mann "føle" seg om kvinne? Hva er det å "føle" seg som kvinne? Ikke vet jeg!

Med andre ord så er det ikke gener eller biologi som bestemmer disse mennenes opplevelse av kjønnsidentitet, noe som jo er umulig hvis det er gener og biologi som er avgjørende. 70 år gamle menn har flere kvinnelige kjønnshormoner enn 70 år gamle kvinner, fikk vi vite i "Lyngbø og Hærlands Big Bang". "Føler" da 70 år gamle mennesker seg som tilhørende det motsatte kjønn? Jeg bare spør!

Vally Vegge, sosiolog med psykologi og filosofi i fagkretsen