Heglands varmebu

debatt

Jeg vil rose ordfører Hegland for hans handlekraft og mot da han ordnet en varmebu for rusmisbrukerne. Handlekraft, fordi det går raskt mot minusgrader. Mot, fordi han anvendte sin autoritet, alle mulige fullmakter og beveget seg på kanten av sitt mandat. Men hans primære mandat var regelrett i barmhjertighetens navn. Det siste er også drivkraften til Thore Sveberg.

At Kragerø Energi gir gratis strøm til bua, gir ikke bare lys i mørket, men også håp for oss mennesker. Jeg er ikke enig med Alf Gunnar Rugtvedt, der han i sitt innlegg hevder at bua er «stikk i strid med intensjonene i forebyggende rusomsorg». Her er det ikke snakk om enten/eller men et både/og. Vi har sett hvordan gode intensjoner basert på ideologi og teori, ikke virker helt i praksis. For eksempel HVPU-reformen, psykiatrireformen (blant annet ved tømming av Reitgjerdet) kriminalreformen og masse teorier om forebyggende rusarbeid.

Et grelt eksempel på hvordan selve intensjonen strider mot resultatet, var da Oslo kommune la ned «Kroghen» (overnattingssted for uteliggere). Intensjonen var «å gi uteliggerne bomuligheter i den vanlige boligmasse, for å høyne deres verdighet». Bare tomme ord. Resultatet ble at alternativet ble containere og trappeoppganger.

Det mest hjerteskjærende eksempel jeg så var da vaktmesteren i Lakkegata skole hadde funnet en gammel krigsseiler i containeren i skolegården. Han ringte både politiet og oss på sosialkontoret. Jeg hadde vakt og måtte rykke ut. Det var 17 minusgrader. Fyren lå mot en gammel pult og håret som hadde vært vått hadde frosset fast i pulten, så politiet måtte skjære han løs. Dette forteller jeg fordi bildet som sitter spikret på netthinnen, illustrerer hvorfor jeg er den første til å støtte opp om en varmebu og fordi den forteller om hvordan de beste intensjoner kan «koke bort i kålen».

Varmebua hindrer at rusmisbrukerne blir stigmatisert. På stasjonen har de lenge brukt ventebua for busspassasjerer til å samles. Besteborgere har klaget høylytt. Jeg har hørt kommentarer som «at ikke politiet rensker opp her, stor skam er det» og så videre. Gutta ble kriminalisert bare ved sitt blotte nærvær. I varmebua kan de lukke døra og være fri for stygge blikk. De kan her holde på kameratskapet. De deler hverandres daglige sorger og passer på hverandre. Jeg tror ikke en slik bu avstedkommer øket mengde rus og mer «dealing» De som er i sitt rushelvete sitter fast i klisteret likevel, helt uavhengig av ytre betingelser. Jeg slutter meg til Morten Adelsten Bentsens syn i KV-innlegget, der han sier: «Hvorfor skal lidende mennesker påføres ytterligere lidelse som det å fryse?».

Erica Holm