Fattigdom er levekårsovergrep

debatt

Leser i KV 26. september 2009 om økningen i antall fattige barn i Kragerø (og Norge). Fattigdom er ingen "definisjon", men en daglig realitet med et reelt misforhold mellom inntekts- og utgiftssiden i husholdningene. Jeg har derfor i årevis forsøkt å få gehør for et nytt fattigdomskriterium, det jeg kaller et substansielt fattigdomsbegrep, hvor man kort sagt måler husholdningenes behovsdekningsgrad i forhold til en rimelig og normal behovsdekning.

I Norge vil dette gi langt flere fattige husholdninger enn som i dag målt i forhold til det lavinntektskriterium som er mest brukt verden over. Dette kriterium er bare et inntektsmål, ikke et utgiftsmål, og gir et dårlig bilde av de fattige husholdningenes reelle økonomiske situasjon. I Norge bør man i dag i hvert fall heve "definisjonen" til rundt 75 prosent av median inntekt (se KV). Men det er ille nok med dagens altfor lavt lagte fattigdomsgrense (r), som i realiteten altså bortdefinerer det meste av det jeg stadig kaller den reelle/skjulte fattigdommen.

Rundt regnet er hver fjerde innbygger i Norge (og Kragerø) barn (0-18 år). Det gir på landsbasis i dag rundt 80.000 fattigdefinerte barn, i Kragerø rundt 270(?). Sagt på annen måte så er det altså bare i Kragerø kommune 9–10 skoleklasser fattigdefinerte barn. Hvor lenge skal vi ha det slik, Gunn Olsen? Jeg hadde for et par år siden et innlegg i KV om samme tema. Du svarte meg aldri. Bryr du deg ikke?

Det finnes fysiske og psykiske overgrep. Jeg kaller fattigdom for levekårsovergrep. De som har opplevd fattigdom, definert eller ikke, på kroppen vet hvor smertelig og helsefarlig dette er. Jeg kunne nå ramse opp samtlige helse-, sosial- og omsorgsministre de siste 13 årene i Norge som ikke har brydd seg, men lar det være. Noen må sannelig snart kunne holdes ansvarlig her?

Vally Vegge, sosiolog,

Skøyen/Oslo