Bygningsrådet og Kirkebukta
Dette anbefaler kv.no's lesere
debatt
Fra min stue og veranda på Tangeheia har jeg panoramautsikt til Kirkebukta og Tangen. Herfra ser jeg alle variasjoner av hustyper i tre og mur, små og store, høye og lave. Med spisse og flate tak. "Alle" variasjoner finnes, så den som skal finne et hus eller et husmiljø som er "typisk Kragerø" skal være god til å lete. Bygningsrådets medlemmer er sikkert klar over dette når de får tenkt seg om, men det skader ikke å oppdatere seg. Utsikten min er til fri benyttelse når som helst.
Kragerø har ikke tradisjon for å utnytte tilgangen til sjøen - vi har i alle tider bygget helt ned i vannkanten. Når vi nå ønsker at allmennheten skal ha tilgangen til sjøen oppstår problemene. Den private eiendomsretten setter begrensningene. Det er nok å nevne vanskelighetene med å gjennomføre kommunens 1000-års sted - strandpromenaden i byen. I Kirkebukta blir det en virkelig strandpromenade. Det er kanskje grunn til å spørre om det er dette "tradisjonsbruddet" som skremmer? Eller er det at mulighetene for en gjennomføring av en vedtatt reguleringsplan i sentrum er så mye større nå en tidligere? Kirkebukta har ligget brakk altfor lenge nå.
Jeg trodde Venstre var et miljøparti i vid forstand. Her i Kragerø vil Venstre legge vekt på estetikken, er det hevdet. Men hva som er god estetikk vil alltid være subjektivt ut fra hva den enkelte måtte like eller ikke like. Hva med de andre miljøelementene i planen? De hører vi lite eller ingen ting om.
KUs plan har etter min mening mange gode miljøelementer i seg. Hvorfor er ikke flere opptatt av disse? God utnyttelse av arealet (flerleilighetsbygg er miljøvennlig), samtidig som det offentlige rom er tilgodesett med tilgangen til sjøen, "bystranda" innerst i bukta, gode "leke- og møteplasser" i det fri, og vannbåren varme i byggene for å nevne noen. Til og med den nye og moderne bensinstasjonen (for bil og båt) er jo et miljøtiltak da den kommer som erstatning for svært gamle anlegg. Mulighetene for at småbåtflåten skal kunne få tømt sine septiktanker i Kragerø er også til stede. Det ville være trist om Venstre skulle være med på å sette en stopper for dette pga. uenighet om de enkelte bygningenes uttrykk.
Rammene rundt utbyggingen er lagt i reguleringsplanen som ble vedtatt med 26 mot 9 i kommunestyret. Jeg skulle derfor ønske at høringsinstansene og bygningsrådet nå kunne dreie diskusjonen bort fra takvinkler og fasader og heller å fokusere på å sikre at de konkrete miljøelementene (nevnt ovenfor) som ligger i planen blir gjennomført. Dette gjøres ved konkrete rekkefølgebestemmelser fra bygningsrådet med etterfølgende oppfølging fra administrasjonens side.
Å sikre at miljøelementene blir gjennomført på en skikkelig og god måte vil være mye mer konstruktivt og framtidsrettet enn å fortsette å krangle om ting vi aldri blir enige om likevel.
Per Kristian Nilsen