Feiringen av fellesskapet

Julens kristine budskap mister gradvis sin bredde og støtte i befolkningen, samtidig vokser feringen med alt den har av innhold som vi definerer som «julete» her i nord.

@Ledertekst2:Det er hyggen, stemningen, pyntingen, lukten og gavene som går som en fellesnevner enten man er troende eller ei.

I KV har vi fått lese hvordan en stor gruppe av innvandrerne feirer jul. Ikke så ulikt det som er den norske tradisjonen.

Like før helgen viet A-magasinet sin ukeutgivelse til julemarkeringen. Gjennom å besøke ulike kulturer, kunne man konkludere med at «julen er blitt en global suksess. Nisser, lys og luer dukker opp i alle verdens hjørner. (..) Julens utbredelse skyldes at store deler av dens uttrykk er ukontroversielt og at budskapet om nestekjærlighet er universelt.»

Det er lett å være enig med redaktøren av A-magasinet i dette, selv om det naturligvis er flere årsaker til julens utbredelse. Amerikanisering og kommersialisering er to stikkord som nok bør nevnes.

Likevel er det i en stadig mer globalisert verden, også her i våre små kommuner, ikke noe negativt at noe kan bli mer felles. At det er «noe» som forener på tvers av trosoppfatninger og kulturer.

Den største utfordringen samfunnet har, er å inkludere. Spesielt i en tid hvor alt skal være så hyggelig. Mange melder seg ut, friviliig, men mange har ikke noe valg og er utmeldte. Alle de som i julen gjør noe ekstra for å favne om dem som ufrivillig ikke er med, fortjener en ekstra stor takk. De gjør en uvurderlig innsats for at verden skal bli et bedre sted å være - for alle.