En vanskelig post å slette

Bruken av konsulenttjenester i kommunene er stadig debattert når budsjetter settes. Politikere har gjerne en tendens til å forsøke å redusere postene for å få balanse i budsjettet eller for å finansiere egne, nye tiltak.

@Ledertekst2:I virkeligheten viser det seg uhyre vanskelig å redusere bruken av såkalte konsulenttjenester. For bak betegnelsen befinner seg en lang rekke fagområder der det er nødvendig med ekspertise. Denne finnes ikke alltid i lokalsamfunnet.

En gjennomgang av eksempelvis konsulentbruken i Kragerø kommune viser at det er mange tjenester knyttet til barn og unges oppvekst og tekniske områder. Av disse kan nevnes gjeldsrådgivning til privatpersoner, en tjeneste kommunene er pålagt å gi. Lesemestring og logoped er tiltak i barnehage- og skolesammenheng. Tolkningstjenester, spesialisterklæringer og sakkyndige vurderinger i barnevernssaker, juridisk assistanse som fri rettshjelp, er andre viktige tilbud som faller inn under budsjettposten.

Miljøanalyser, eksempelvis i svømmehallen, laboratoriumstjenester og ulike former for byggtekniske oppdrag, tilstandskontroller av maskiner og anlegg, taksering og forretningsførsel innen kommunale eiendommer, er andre. I tillegg omfatter konsulentbruken noen vikariater for kvalifisert helsepersonell.

For kommunene ville mange av disse tjenestene være lite lønnsomme å inneha i faste stillinger. Til det vil bruken være for uregelmessig.

Skal man få noen minimering av konsulentbruken, er politikerne nødt til å bli flinkere til å vurdere hvorvidt det er nødvendig å bestille utredninger fra administrasjonen. Det er ikke lett å se i sammenheng fra sak til sak, eller utvalg til utvalg. Likevel, mesteparten vil være uunngåelig, slik oversikten viser.