En situasjon vi ikke kan godta

I Kragerø er 300 barn regnet som fattige. Det innebærer at disse barna vokser opp i familier som ikke har råd til det som mange tar som en selvfølge; middag hver dag, klær og utstyr, deltakelse i fritidstilbudene som finnes, gjøre spontane innkjøp eller unne seg det lille ekstra. Å være med i bursdagsselskap eller på skoletur betyr store forsakelser i familieøkonomien – hvis man i det hele tatt kan være med.

@Ledertekst2:Fattigdom er fortsatt et tabutema her til lands, og kanskje er det enda verre i små, gjennomsiktige lokalsamfunn. At små barn i tillegg skal ha byrden med å skjule skammen, er hjerterått. Vi lever i et Norge som er rikt, men denne rikdommen kommer ikke alle til gode.

Hvorfor det er sånn, er veldig sammensatt. Uansett årsaker må det aldri bli slik at de yngste må bære fattigdomsbyrden. Barn og ungdom er uforskyldte parter, og er nødt til å sikres gode, trygge oppvekstvilkår, slik at de ikke utstøtes i sosiale sammenhenger og gis dårlige muligheter framover i livet. Å bli inkludert på lik linje med «bedrestilte» barn må være en selvfølge.

Derfor er det arbeidet som nå gjøres lokalt, med fokus på fattige barn, veldig viktig. Hovedutvalgene for læring og utvikling og samfunn går i kveld sammen om å diskutere en lokal rapport om temaet.

Og selv om de forskjellige offentlige instansene, som er pålagte å arbeide for å bekjempe fattigdommen, gjør det, kommer vi aldri unna at også vi andre voksne kan være med å motvirke de negative sidene – rett og slett ved å ta ansvar i hverdagen. Vi må aldri tåle at de minste blant oss vokser opp uten de trygge rammene mange tar som en selvfølge.