Ord og toner: De ga tilhørerne en stor Bjørnson-kveld. Fra venstre Robert Carding, Hannah Carding og forfatter Karsten Alnæs.

Kjøp bilde

Hurra for hans mor fra Kragerø

En stor Bjørnstjerne Bjørnson-kveld på Kragerø bibliotek. Forfatteren Karsten Alnæs kom også inn på Bjørnsons mor, Elise som var fra Kragerø.

Annonse

Engasjert: Forfatter Karsten Alnæs.

Kjøp bilde

Sang: Hannah Carding framførte sanger av Bjørnstjerne Bjørnson.

Kjøp bilde

Dette anbefaler kv.no's lesere

Annonse

Det ble en begivenhets rikt tirsdagskveld på Kragerø bibliotek. En fin oppfølging fra Edvard Hoems kåseri om dikteren for noen uker siden.

Ord og toner

Robert Carding spilte, Hannah Carding sang og Karsten Alnæs fortalte om Bjørnsons forfatterskap.

Karsten Alnæs som har skrevet en stor biografi om Bjørnson tok for seg dikteren tekster etter at Roberg og Hannah Carding hadde framført flere av Bjørnsons mest berømte sanger.

Hannas Cardings klokkeklare stemme beveget de fleste.

Fikk blant annet høre diktene «Venevil», «Over de høje fjælde», «Ved sjøen» og «O`, vidste du bare»» som Halfdan Kjerulf hadde tonsatt.

Karsten Alnæs satte sangene inn i Bjørnsons forfatterskap og utdypet tekstene. Spesielt kom han inn på bøkene «Synøve Solbakken» og «Arne».

To viktige ord

– Vi har to viktige ord i Bjørnsons dikting, fortalte Alnæs. «Ja» og «elske». Begge ordene er sentrale i nasjonalsangen.

– For Bjørnstjerne Bjørnson var kjærlighet til fedrelandet helt nødvendig for en nasjon. Han følte seg i ett med folket. Fiskerne, bergverksarbeiderne, bøndene og «det arbeidende folket».

Solidaritet

– Bjørnstjerne Bjørnson sto på de undertryktes side. Solidariserte seg med husmenn, kvinner og undertrykte minoriteter i Europa.

– Bjørnsons norske nasjonalisme og nasjonalfølelse har et demokratisk fundament, sa Alnæs.

Bjørnson utfordret stadig makthaverne og engasjerte seg for dødsdømte som han mente ble utsatt for justismord. Noen fikk han benådet.

– Arne Kulterstad var dødsdømt, men takket være Bjørnstjerne Bjørnsons engasjement ble ham frikjent og benådet, sa Alnes og viste til artikler i Aftenbladet hvor Bjørnson en tid var redaktør.

«Dryfus-saken»

– Bjørnsons engasjement i den såkalte «Dryfus-saken» i Frankrike var helt avgjørende for å få omgjort justismordet. Alfred Dryfus som var av jødisk herkomst ble først dømt for spionasje, men på grunn av press utenfra benådet og senere frikjent

– I 1908 oppsøkte Alfred Dryfus Bjørnson i for å takke ham. Bjørnstjerne Bjørnson har et større navn i Europa enn vi i Norge er klar over, sa Alnæs. Han opplyste også om en helt ny bok om Bjørnson som for få dager siden kom ut i Sveits.

Røtter i Kragerø

At Bjørnstjernes mor, Elise er fra Kragerø, kom også Karsten Alnæs inn på.

– Bjørnson var en optimist og jeg vil si: «Hurra for hans mor fra Kragerø. Hun ble en uvurderlig støtte for ham hele livet. Hun inspirerte og støttet ham. Da han var ung og ville til København nektet hans far ham penger. Penger til reisen og oppholdet av sin mor. Hun hadde det poetiske fundamentet som han arvet, sa Alnes og avsluttet.

– Vi trenger Bjørnstjerne Bjørnson også i dag, for han var et menneske som engasjerte seg.



 

Kommentarer på kv.no

Trond Nøstvold Tou

Her kan du fritt komme med dine synspunkter, men det må skje under fullt navn. Da blir det mer interessant for andre som følger debatten eller deltar i den. Vi krever også en respektfull og saklig tone. Trakassering, hatske meldinger, trusler eller reklame blir ikke akseptert på kv.no. Falske profiler vil bli utestengt.

Vennlig hilsen Trond Nøstvold Tou, publiseringsredaktør Kragerø Blad Vestmar.