Verdens eldste yrke

Vi deltok i en gallamiddag for en tid siden og aftenens hovedtaler, som var leder av den stedlige sykepleierforening, reiste seg selvsikkert og startet; som representant for verdens eldste yrke… Latterbrølene som fulgte fikk henne skyndsomt til å sette seg beskjemmet ned igjen, og kvelden ble ikke helt den samme etter dette innspillet. Men det har slått oss at personer som bekler høye stillinger ofte har et labert forhold til kunnskaper.

Reiulf Steen mistet vi sansen for da han i et TV-intervju fortalte at vi har mange brodne karer blant oss - uten å ha forstått forskjellen på en kar og et kar, og vi tenkte at sosialistene kanskje er så kunnskapsløse. Men da vi noen år senere var på en høyrekongress og møtelederen innledet med å ønske oss velkommen til dette fora (et forum - flere fora), fikk vi en mistanke om at kunnskapsløshet kanskje var et generelt politisk fenomen kombinert med spisse albuer.

Vi har ikke forsket nærmere på dette, bare meldt oss ut av all politisk virksomhet og konsentrert oss om filosofi og den globale samfunnsutvikling isteden. Men stadig kommer det små drypp fra uventede steder. Journalistforeningens organ skriver at ordet risiki er borte og nå heter det risikoer. Det må jo bety at alle ord som ender på o er borte - konto/konti - kollo/kolli - saldo/saldi osv. Og vi forstår bedre hvorfor Linjegods på sitt konnossement skriver et kolli mens det skulle stått en kollo. Men vi tar jo lærdom - ber vi om kvittering i enkelte butikker skjønner de ikke hva vi mener før vi har krøpet til korset og bedt om lappen.

Språkrådet gjør det jo ikke bedre med sin prioritering av norsk light - og vi minnes fra Dusteforbundets glansdager da Betasuppe fikk forandret navnet til Buppe fordi Språkrådet hadde bestemt at utenlandske ord skulle ut av språket - og beta er jo bokstaven b på gresk. Men i bakgrunnen spøker den dialektiske prosess som har som konsekvens at tar man språket fra en nasjon så tar man etter hvert hele nasjonen - men hvem er fienden hos oss? Kanskje er vi vår egen fiende som ikke er interessert i språket vårt.