Markedsøkonomi og konsekvenser

President Obama har tatt en viktig beslutning – nemlig at BP skal ordne opp i den situasjonen deres oljeboring har skapt i Mexico-Gulfen. Og det var på tide at verden får en slik klar melding. Lenge har vi lurt på hvorfor de som skaper ugreie i økonomien ikke skal gjøre opp for seg. Og nå har man glemt milliardtilskuddet til bilindustrien i Detroit slik at de kunne fortsette å produsere store biler som ingen ville ha, isteden skal de ansvarlige belastes.

Opprydningen etter finanskrisen ble lenge skjøvet over på andre og lenge lurte vi på om BP og deres forsikringsselskap skulle slippe unna, de også – men nå har de fått klar beskjed; få oljen vekk. Dette er flott, fordi mange av de som sverger til markedsøkonomi ikke vet hva markedsøkonomi er. Når markedsøkonomien virker i all sin hensynsløshet så roper man på hjelp fra staten.

Hellas har jo utmerket seg i det siste ved at de har havnet i en alvorlig gjeldssituasjon fordi forbruket har vært for stort. Men det er ikke menigmanns forbruk det er noe galt med, det er statens forbruk som er i søkelyset. Og når en stat får et slikt problem, har de ingen andre å rope om hjelp hos enn andre EU-stater med en bedre økonomi. Dermed svekkes naturlig nok euroen for en stund, og de halvstuderte økonomers hylekor roper at euroens tid er over.

Det man burde innse er at i vår globaliserte verden vil man i overskuelig fremtid få finansielle omveltninger mens statene tilpasser seg den moderne økonomi – og det vil på sikt styrke euroen. Det man heller burde ta tak i er at innføringen av euroen bare er et skritt på veien. Man kan ikke i et samfunn med felles valuta ha individuelle finansielle slengere uten at det går ut over fellesskapet.

Det naturlige vil derfor være å få et fasttømret økonomisk fellesskap med krav til budsjettbalanse innen en ramme bestemt av EU. Snart vil en slik utvikling tvinge seg frem. Man trenger et økonomisk fellesskap med en sterk ledelse for at man sammen kan konsentrere seg om de andre problemer vi daglig ser rundt oss.