Maktmenneskenes klokskap
Dette anbefaler kv.no's lesere
I høst har vi sett flere eksempler på maktmenneskenes oppførsel. Et fellestrekk har vært at de nekter å trekke seg tilbake. Makten er viktigst, og vi får bekreftet teorien om at makt ikke er et middel, men et mål. Og når maktposisjonen er oppnådd da overtar ofte maktmisbruket.
I Libya nektet oberst Gaddafi å trekke seg tilbake, og han brukte alle de midler han hadde til disposisjon for å klore seg fast til makten. Det resulterte i en mengde uskyldige ofre i et blodbad uten like.
I Hellas – demokratiets arnested – forsøkte Papandreou å praktisere «sjølråderetten» og avholde en folkeavstemning før han måtte bøye seg for EUs krav. Men til slutt innså han at hans tid var over og trakk seg som statsminister. Denne fasen gikk ryddig for seg. Han bekreftet dermed at han forholdt seg til de beste demokratiske tradisjoner, og han unngikk konfrontasjoner som kunne ha blitt voldelige og ødeleggende. Og han etterlot seg ingen ofre.
I Vågå nekter fortsatt ordføreren å innse at hans tid er over. Han bøyer seg ikke for de demokratiske spilleregler og trer ikke tilbake. Han niholder på sin maktposisjon og har brukt alle de muligheter hans posisjon har gitt ham med underskriftskampanjer, mediebruk, politisk påtrykk. Alt unntatt synlig vold. At han også muligens har skapt et uskyldig mindreårig offer bryr han seg ikke om.
Av disse tre er det bare grekeren som har levd opp til Sokrates’ tenkning – den som vet det rette gjør det rette – og det står mest respekt av ham. Man bør derfor ikke le av grekerne, for deres filosofiske arvegods fra antikken har ikke forsvunnet. Hvilket filosofisk arvegods man har i Vågå kan man jo derimot lure på.
Så får vi håpe at den nye statsminister har guts, og erkjennelse om at det er når man befinner seg på bunnen at man skal investere. For da kan det bare gå oppover. Det er forstemmende å lese i norske aviser at nå kan man få seg en billig ferie i Hellas, for alle priser raser ned. Hvor er solidariteten og ønsket om å bidra til et bedre Hellas ved at vi betaler det det koster?