Grekerne og de der
Dette anbefaler kv.no's lesere
I finansmessig sammenheng har det så lenge jeg kan huske blitt sagt at man investerer da ikke øst for Italia. Og slik er det nok fortsatt. Sarkozy mener at Hellas ikke skulle vært invitert til EU i det hele tatt i 2001. De var ikke rede til det da, og det er de tydeligvis ikke nå heller.
I det gamle Østromerriket er det om mulig verre. Det inngikk jo som en viktig ingrediens i Romerrikets vekst og fall. Og nå blir Tyrkia vurdert som nytt medlem, men de tilfredsstiller ikke kravet til menneskerettigheter. Og ikke er de pålitelige i pengesaker heller. Handelsstanden er ikke særlig interessert i EU-medlemskap. For da må de føre regnskaper og betale skatt. I dag går pengestrømmen fra lomme til lomme uten kvittering. Bank er skummelt, for kontiene kan kontrolleres. Og Tyrkia grenser til Hellas.
President Gül er som de fleste andre muslim, men holder seg i skinnet, mye takket være hans populære kone Hayrünnisa. Hun er sekulær, men går rundt med hodeplagg for å følge landenes kulturelle tradisjoner.
I forfjor ble jo alt snudd på hodet under hijabrevolusjonen. Rektorene på universitetene i Istanbul forbød bruk av hijab på universitetsområdene og under forelesningene, men det godtok ikke studinene, de ville bestemme selv. Politi og hær sprang rundt med maskinpistoler i gatene for å få orden på sakene – men studentene vant. For i Tyrkia er ikke hijab et religiøst symbol, men en gammel kulturtradisjon.
Mullahene forsøkte riktignok å kuppe hijaben i Europa ved å påstå at brukerne demonstrerte for islam. Det var jo bare tull, men det skapte mange vrangforestillinger – også i Norge – for muselmanene er i utgangspunktet snille mennesker.
Og det er grekerne også, men de har et omtrent like surrealistisk forhold til penger som tyrkerne, og antagelig hadde de klart seg bedre med sin gamle svarte økonomi.
Hvis ikke de som skapte økonomisituasjonen stilles til ansvar er jeg redd for at økonomisk støtte fra Europa er bortkastet så lenge EU ikke innfører et overordnet budsjettregime i sine medlemsland. Det er på tide man innser at en felles valuta uten en felles økonomistyring er en umulighet.
