Familiefest

Enten man er for eller mot kongedømmene viste festen i Stockholm at dette ikke var en fest for folket, men en fest for de gjenværende kongelige. Nuværende konger og x-konger dukket opp i sine flotte regalier enten de representerte en stat eller bare seg selv. Fordums prakt var med og avisene laget en kjolekonkurranse.

Ingen statsoverhoder unntatt det finske var med hvis de ikke var kongelige. Franske aviser har ikke nevnt hendelsen med et ord, CNN hadde en billedserie. Regjerende presidenter var åpenbart ikke invitert, dette var kun et selskap for en indre krets, og jeg skulle tro at jo mer folk flest ser av den slags nostalgisk prakt, jo lavere vil kongedømmene stå i kurs.

De kongelige er jo heller ikke opptatt av å ivareta monarkiets nettverk som er bygget opp over flere generasjoner, og som kan være verdifullt statene imellom. Hvis man velger ektefeller når man beveger seg utenfor den kongelige krets og faller for hestetrenere, stallgutter, fotografer, jenter på rockefestivaler, styrketrenere, modeller – da vil man etter hvert miste tilhørigheten til Europas og Vest-Asias monarkier. De vil miste sin gjenværende funksjon, og valgte ledere vil overta.

Og dette er på et vis trist, for man har sett på monarkiene som garantister for stabilitet og orden og seriøsitet. Da Olof Palme foretok statsbesøk i England etter alt det han hadde liret av seg om kongedømmets elendighet, var de konservative der overrasket over at han kunne spise med kniv og gaffel. Og det er bare omtrent tretti år siden.

Nå står det respekt av den nye svenske prins. Som novise i den ærverdige forsamling var han visstnok den eneste som klarte å holde sin tale uten manuskript – og viser at man kanskje trenger litt yrkesstolthet i den kretsen også.

Men jeg må innrømme at jeg savnet Jimmy Jump.

Fremtidens statsledere kommer tydeligvis til å rekrutteres fra de politiske popartister. Sarkozy/Bruni er eksempel på det. Likeledes Berlusconi og Obama.

Men det nettverk som monarkene representerer kommer til å bli et stort savn for det kan aldri erstattes. Derfor er det kortsiktig tenkt av den politiske ledelse om man ikke bidrar til å vedlikeholde dette unike fellesskapet.