Er Kragerø under avvikling?

Når man reiser rundt i Europa og kommer tilbake til Kragerø har man stadig med seg nye tanker og impulser basert på alt det man opplever i det urbane Europa. Til daglig tenker vi ikke så mye på det, mennesker er lett tilpasningsdyktige dyr. Men med nye inntrykk utenfra kan man få det bestemte inntrykk av Kragerø ikke har stort å tilby Europa.

En bagatell som at posten gikk over til post i butikk – kan jo bare være en fordel – men etter sigende skal alt flyttes til Kirkebukta – og derfra må man bakse med seg tunge pakker inn til sentrum, og jeg ser ikke for meg at folk i byen påtar seg roller som pakkesler for å tekkes miljøet.

De tar med seg bilene sine på jobb for å kunne oppfylle sin egen jobb.

Samtidig tilstrebes et bil-løst sentrum, men kan det forenes med at den viktige kommuneadministrasjonen nå er flyttet ut i periferien? Skal man på et kommunalt kontor, må det planlegges slik at man også da kan ta bilen med seg på jobb.



Servicebedrifter er blitt et særsyn. Normale ting som skomaker, renseri, vaskeri er borte. Kafeer finnes omtrent ikke, men det er lyspunkter. I november får vi Isabellas café på Torvet, og fra før har vi Kaffe&juice og Jeanette, og de nye eierne gjør cafeene personlig og forstår åpenbart at skal man få til noe så må det være en livsstil. Man må ha kontinuitet og være åpen hele tiden. Kundene kommer ikke mange ganger forgjeves til en låst dør.



At sentrumsbutikkene etablerer seg som en samarbeidende gruppe lover godt. Kanskje er det det som skal til. I Europa finner man en mengde små nærbutikker skreddersydd til de nærområdene de skal betjene, og Kragerø kan bli et typisk og koselig europeisk nærområde. Men da må man slutte å tenke så stort. Havnevesenet har allerede vist veien med å opprette fine gjestebrygger for sommerens båtfolk.



Her er «betjene» et stikkord. I et levende bysamfunn kreves mange medspillere, underleverandører og spesialister på mange områder. Alt trenger ikke være så stort, for det er mengden og kontinuiteten som teller.