Diskriminering

Søte muslimske jenter i kledelige hijabs blir utsatt for en voldsom hets - og man snakker om å forby plagget i klasserommet på skolen. Samtidig sitter gutter der med topplue nedover ørene slik at man knapt kan se ansiktene deres - og det er i orden. Og som vanlig mener man en masse uten å definere problemet. En hijab av den typen som brukes her er et skjerf som danderes rundt hodet kun for å skjule hår og hals.



Min bestemor hadde noe lignende på hodet når hun ikke gikk rundt med frelsesarméhatt, og hun ble ikke utsatt for hets.



I Istanbul konkurrerer man med flotte hijabs i dyre italienske stoffer - det er deres kultur, og selv kona til president Gül kler seg slik bare for å vise at hun respekterer landets kultur. Og skal man legge bort sin kultur når man kommer til et annet land? Det er jo den som skaper mangfold.



Inger Lise Hansen i KrF fikk lyst til å eksponere seg selv ved å la seg avbilde lett antrukket - og det var også galt - hun skulle dekket seg til slik at ingen kunne se at hun hadde noe å vise frem. Bare synd at hun ikke var tøff nok til å ignorere overskriften i VG.



I begge tilfeller står hovedsakelig mannlige fundamentalister bak - og man forstår hvordan det kan ha seg at det er prosentuelt flere drap på kvinner i Norge enn i andre land. Toleransen kan ikke være stor, og sjalusien fremtredende.



Men slik er det - de antatt svake i samfunnet får svi. Pave Benedict XVI har i årevis beskyttet prester som har forgrepet seg på mindreårige barn. Det vil koste ham og katolisismen dyrt - spesielt fordi han ikke utstråler noen karisma slik som hans forgjengere gjorde. Mannen ser rett og slett ikke snill ut.



Når helsepersonell i Norge forgriper seg på retarderte kvinner lar de lokale myndigheter det passere, og når sakene kommer for en dag blir de fort dysset ned igjen. Skjulte overgrep er ikke noe som vekker oppstyr når de blir avslørt, men en synlig og dekorativ hijab er det lettere å kaste seg over.